Historikk

Om eiendommen:

Eiendommen ligger i kommunene Drangedal og Nome i Telemark og er på 33141 dekar hvorav 26500 er produktiv skog. Det er et godt utbygget vegnett med ca 40 km private skogsbilveier og ca 7 km fylkesvei. Området ligger ca 2,5 time fra Oslo. Skogen har tilhørt familien Juel siden 1862 og nåværende eier er sjettegenerasjon.

 

Sætre gård er hovedeiendommen i Juels skogforvaltning, som omfatter Sætre og Verem i Drangedal og Åsland i Nome.

 

Sætre gård:

Sætre gård er omtalt i et skiftedokument i 1448 da gården hørte til Nås, men gården har nok vært ryddet lenge før den tid. Fram til 1864 har det vært mange eiere. Etter Rasmus Nås kom Eilev Solberg. Så kom den over til et medlem av Adeler slekten som også hadde andre eiendommer i Drangedal. Fra Adeler gikk eiendommen over til dattersønnen Nils Paulsen og var i denne slekten til 1772 da den ble solgt til Halvor Heuch av den kjente Kragerøfamilien. Familien Juel har eid gården siden 1864. Jordbruket har gjennom tidene vært drevet av leilendinger/forpaktere inntil man for en del år siden fant det vanskelig å fortsette med tradisjonelt husdyrhold på en gård som ligger langt unna et aktivt jordbruksmiljø.

Skogen har i familien Juels eie vært skjøttet av eiere med skogbruksutdanning eller av fagkyndige bestyrere og blir betraktet som en veldrevet skogeiendom. Den eldste del av hovedbygningen på Sætre er oppført i tømret stil i 1896 av Anders Juel, som hadde skogbruksutdannelse fra Sveits, mens den nyere delen er oppført i 1929/30.

Sør for hovedgården var det tidligere 2 husmannsplasser, Storkås og Gamlekås. Storkås var i bruk til omkring 1950, men er siden tilplantet med skog.

 

Verem (Værheim) ligger ca. 3 km nord for Sætre gård. Ettersom det er en ”heim- gård” tyder det på at den er gammel. Den ligger i en sørvendt, delvis bratt li med god jord og gode dyrkingsforhold før maskinalderen. I motsetning til Sætre var man aldri utsatt for frostskader påVerem. I likhet med Sætre ble gården drevet av leilendinger/forpaktere inntil det ikke lenger var aktuelt med husdyrdrift så langt av lei. Seinere ble husa på gården nyttet som skogshusvær. I 1950 årene ble jordene tilplantet med gran.Vekstforholdene er så gode at denne skogen ble avvirket i 2010 og jordene er på ny tilplantet. Under Verem hørte husmanns-plassen Kabbestulnede ved tjernet av samme navn som plassen. I dag går jernbanen forbi like inntil plassen, men jordene er også her tilplantet med gran.

 

Åsland gård ligger ca. 5 km nord for Sætre gård i Nome kommune. Dette er en gammel gård som er omtalt allerede i biskop Øysteins ”Røde bok” i 1398, altså hans register over kirkens eiendom innenfor hans område. Der står det nevnt at eieren, Thorbjørn Petarson hadde gitt kirken såkalte sjelegaver. Det var jo ikke uvanlig på den tida at jordeiere gav kirken varige retter for at prestene skulle lese sjelemesser for den avdøde slik at ferden gjennom skjærsilden fikk en lykkelig utgang. I en periode ser det ut til at garden en tid har hørt til Kviteseid, men i 1650 er den med i skattelistene for Lunde. I 1661 står det i matrikkelen at Bø prestebord eier gården. Kirken eier gården fram til 1825 da den blir solgt til leilendingene Eivind Olavson og Knut Olavson, ½ tønne til hver. Allerede i 1829 og 1832 selger de sine parter til J.C.Heuch i Kragerø. Siden 1864 har eiendommen tilhørt familien Juel.

 

Under Åsland hørte 2 husmannsplasser, Fitjane ved Skardtjønn og Roholt ved Klingretjønn. Så lenge det var tradisjonell drift av eiendommen var det ganske mange folk som bodde på hovedgården og plassene. På Åsland var det fast busetting til ca. 1980, da den siste som bodde der, Karen Åsland, flyttet til Aldersheimen i Lunde. Etter den tid ble jordene tilplantet med gran.

Vassdraget:

 

I familien Juels eiertid har skogene vært drevet regelmessig og eiendommen har tidligere sysselsatt mange mennesker. Etter som skogen ligger langs et vassdrag har det vært naturlig å fløte fram tømmeret. Elva kommer fra Gongevann på heia mellom Drangedal og Lunde. Når den første dammen ble bygd her vet man ikke, men Heuch fikk bygd en dam i 1827. Den nåværende dammen ble bygd i 1906/07 av Jon Aase fra Lunde. Han var av tysk bergmannsætt og hadde vært med å mure i Telemarkskanalen. Lenger nede i elva var det dam ved Stormyr, der det sannsynligvis også har vært kvern til gården. Elva renner videre forbi Fitjane til Skardtjønn og videre til Tranetjønn og Kabbestultjønnane , der det er en hoveddam i grensa mellom Åsland og Sætre, kalt Åslanddammen. Nærmere Sætre gård kommer vi til Sagdammen, der det en tid var sag drevet av vannturbin (vasshjul). Lenger ned kommer vi til Granvassdammen, før elva renner ut i Nakksjø. Strekningen fra Gonge til Nakksjø kaller vi gjerne Sætrevassdraget og i om lag 300 år har det sannsynligvis vært fløtt tømmer her.

Fra Nakksjø til Toke var det fellesfløtning. I Sætrevassdraget sluttet man å fløte omkring 1960. Fra Nakksjø og ned til Tokevannet ble det fløtet ennå noen år fra Nåsskogene.

Jernbanen

 

I 1927 ble Sørlandsbanen åpnet til Drangedal og jernbanen ble nå i mange år viktig for driften av eiendommen. Den såkalte Juels-saga ble etablert ved Nakksjø og tømmeret som ble fløtt kunne trekkes opp til saga ved en kjerrat og skjæres til plank og bord. Saga lå inntil jernbane – sporet og det var bygd et sidespor slik at trelasten kunne lastes opp direkte på jernbanevogn. Saga brant en gang på 1950 tallet og ble ikke bygd opp igjen. På gamle foto kan en se at det en tid arbeidet minst 20 mann på saga.

I forbindelse med byggingen av jernbanen ble det bygd en enkel transportvei langs med sporet fra Lunde til Sætre. Den er seinere utbedret til en skogsbilvei. Jernbanen fikk også bruk for mye stein til oppmuring av fyllinger og bruer og mye av steinen ble tatt ut i et brudd i grenseområdet mellom Sætre og Verem skog. Området går i dag under navn av Pukkverket.

I Juels skoger er det fra 1950-årene bygd i alt ca 35 km skogsbilveier. I tillegg er det ca 8 km fylkesvei, så eiendommen er godt driftsmessig utbygd.

 

Skogbruk og jakt:

Foruten skogsdriften har jakten hatt stor betydning i disse skogene, først og fremst elgjakten, og på det meste var det en kvote på 26 elger i året (1993). I de siste 20 årene har også hjortejakten hatt betydning. Ellers har småviltjakten gitt et vekslende utbytte gjennom årene. I tjennene var det godt fiske så lenge man drev med fløting. Den varierende vannstanden var gunstig for næringstilgangen for fisken.

 

Skole og arbeidsplasser:

Fram til 1950 årene var det mange mennesker som arbeidet i skogforvaltningen og gårdsbruket, samtidig som mange var ansatt ved jernbanen, stasjonsmester, banevoktere osv. Det kunne være om lag 50 mennesker som soknet til Sætre krets og det var egen skole hvor elevene gikk annenhver uke, mens læreren pendlet mellom Sætre og en annen skolekrets. Skolen er revet og elevene er borte. Jernbanestasjonen er nedlagt, den tekniske utvikling har ført til en radikal forandring og i dag er det få mennesker som sokner til Sætre.

 

Flyvraket:

11. april 1945 var det luftkamper mellom tyske og allierte fly i forbindelse med et angrep mot troppetransportskip som var i tysk besittelse ved Porsgrunn havn. Et Mosquito fly ble truffet av luftvernet og nødlandet på Langen. Mannskapet her overlevde. Et annet tilvarende norsk fly styrtet i Svarttjenndalenca 3 km øst for Sætre gård. Den norske piloten og navigatøren på flyet omkom. Det er reist et minnesmerke på stedet. Det ble holdt en større minnemarkering på stedet 11.april 1995.